Burzum. Jeg Faller. Zeneszám

Hoyt deroppe star jeg i tiden;
i den gronne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige fa.

Jeg faller.
Helt ned.

Hoyt deroppe star jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.

Fra hoyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnlose, tomme og tidlose.

I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, lov og notter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
Rottene og marken n?rmer seg.

Tiden min renner bort og ned til et annet sted.

Inn i doden, ut fra doden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i morket, ut fra morket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.

Jeg drikker fra glemselens elv,
ror torrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening